Zha'vu'Keldi Kraftens Verden

Skapelsen av Verden

I begynnelsen var Kraften. Og i Kraften fantes alle ting.

Og Kraften skapte Verden. Av Lys og Mørke, av Jord og Ild og av Vann og Luft skaptes Verden. Med Otyh, Det oppbyggende og Wyto, Det destruktive, skaptes Verden.

Av Lyset kom dagen, av Mørket natten. Av Jorden kom land, av Vannet kom havet. Av Luften kom himmelen, og av Ilden kom livskraften og viljen til å leve.

Og Kraften fikk en datter av lys og ild som het Solen. Hun bodde på himmelen og ga Verden lys og varme om dagen. Om natten sov hun.

Og Kraften fikk en sønn av vann og mørke som het Månen. Han bodde på himmelen og speilte seg ofte i Solens lys og ga Verden lys og skygger om natten. Om dagen sov han. Men ofte var han skjult i mørke, og Kraften kastet små lys på himmelen, og de ble kalt stjerner. Stjernene lyste om natten og lot aldri Verden ligge mørk.

Med dag og natt kom også Livet og Døden til Verden, og med dem Tiden. Og av livskraften kom det dyr og planter på jorden, fisker i havet og fugler under himmelen. De var underlagt Livet og Døden, Otyh, Det oppbyggende og Wyto, Det destruktive. Og alt som ble født i Verden, måtte engang dø.

Og Tiden ble gitt makt til å bestemme alle tings livslengde, og ble derfor i senere Aldrer også kalt Skjebnen. For mange former i Verden var skrøpelig og lette å bryte ned, og den Tid de ble gitt var kort og flyktig. Mens andre former var sterke og Wyto rørte dem nesten ikke. Men likevel måtte også de dø, for slik var Verdens Lov. Og når de døde, vendte deres sjeler tilbake til Kraften, for alle ting som levde og døde i Verden, var et bilde av Kraften selv og alle dens ansikter.

Og Månen fikk barn som levde i Verdens Skoger. Deres sjeler var av Månen, og de var vesener av Vann, Jord, Luft og Mørke. De var alvene, Månens Barn. Og som Månen har mange ansikter, hadde alvene mange former. De var høye og lave, lyse som fullmånen, mørke som vinternatten, men alle hadde de spisse ører og fire fingre. Og de var Nattens Voktere og de hadde makt over Vannet, Jorden, Luften og Mørket som de formet etter egen vilje.

Og Solen fikk barn som lekte på himmelen. Deres sjeler var av Solen, og de var vesener av Ild, Jord, Luft og Lys. De var dragene, Solens Barn. De var mektig og stolte dyr. De hadde vinger som bar dem over himmelen, og deres hud var som ilden, røde og gullfargede, men også svarte som kull. De var Dagens Voktere, og til dem ble det gitt makt over Ilden, Lyset, Jorden og Luften.

Og til sist kom de som var som Kraften selv, de som kunne forme hele Verden etter sin vilje. De var menneskene, Kraftens Barn. Og deres komme markerte begynnelsen på Den Første Tid, og slutten av Kraftens Alder.

Powered by WordPress